Kutt i pressestøtten

Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag å redusere pressestøtten med 50 millioner kr i 2015. Aftenposten: Regjeringen foreslår en reduksjon i produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier på 50 millioner kroner sammenlignet med 2014.

Journalister liker ikke dette. De påstår at pressestøtten er nødvendig for å opprettholde mangfoldet i pressen, det er en nødvendig forutsetning for at vi skal ha en presse som har et bredt politisk spenn, at vi har presseorganer med en rekke ulike politisk ståsteder.

Men har vi det da? Ja, vi har noen samiske aviser, men det å være same er vel ikke et politisk ståsted. Vi har også noen kristne aviser, men det å være kristen er vel heller ikke egentlig et politisk ståsted.

Og så har vi kommunistiske aviser, vi har sosialdemokratiske aviser, vi har konservative aviser, vi har anarkistiske aviser, vi har liberalistiske aviser ... eller har vi det?

Nei, det har vi ikke. Så vidt vi kan se er alle aviser som kommer ut i Norge i dag (og vi snakker om papiraviser) sosialdemokratiske – alle aviser, alle fra Aftenposten og Klassekampen til Dagsavisen, Dagbladet og VG, osv., alle disse er sosialdemokratiske. Innpå halvparten av støtten går til fem aviser: Vårt Land, Klassekampen, Nationen, Dagsavisen og Bergensavisen. De mottar i år ca 110 millioner kr i støtte, og av dette får Dagsavisen ca 40 mill kr.

Vi har altså ingen politisk bredde i avislandskapet i Norge. Alle avisene deler det samme politiske ståsted. Det finnes en meget liten håndfull kommentatorer av de som publiseres i papiravisene og som kanskje kan beskrives som konservative, men disse er som sagt meget få. På nettet derimot finner vi alle mulige politiske ståsteder blant kommentatorer og bloggere, og noen av dem er mer seriøse enn de fleste som skriver i papiravisene.

Det som da måtte brukes av pressestøtte for å sikre et politisk mangfold blant papiravisene har da åpenbart null effekt.

Også av denne grunn går DLF inn for å avvikle pressestøtten. Pressestøtten brukes da bare til å opprettholde en rekke arbeidsplasser i et foreldet medium.

DLF vil avvike all pressestøtte: den går til å opprettholde det som vi på noe som på en for velvillig måte kan beskrive som nyhetsformidling i et foreldet medium, papiraviser; og begrunnelsen - å opprettholde en mangfoldig presse - er direkte usann.

Men hva skal da skje dersom man ikke har pressestøtte? Hav vil da skje med gravende journalistikk som pressen reelt sett hevder finnes kun hos dem?

Pressen bør nok finne ut hvordan de kan få inntekter via salg av sine aviser/nyheter på nett.

Skal vi bli avhengige av mer eller mindre useriøse bloggere som jobber på dugnad eller som lar seg finansiere av reklame? Vel avisene har også inntekter av reklame, og mht kvalitet så er navnet den sikreste kvalitetsgaranti; har man opparbeidet seg et seriøst navn så borger dette for kvalitet – og dette gjelder enten man er betalt av staten eller av private; privat finansieringer er ingen hindring for at man er seriøs, kanskje snarer e tvert imot.

Det finne en rekke eksempler på at viktige nyheter som den etablerte pressen ignorerer blir presset inn i nyhetsbildet av energiske bloggere. Så den gravende journalistikken som pressen ikke alltid helt korrekt hevder at den står for, bedrives også av bloggere på nett.

F.eks. mht. viktige temaer som klima og islam er det mye mer korrekt og nyttig informasjon å hente på nett - og i bokverden - enn man kan finne i norske papiraviser. Pussig nok er mangfoldet å finne der hvor det ikke er statsstøtte.

Vi vil altså hevde at det er nettet som har ført til at vi virkelig har tilgang til et bredere nyhetsbilde, og dette er vokst frem helt uten statlige reguleringer og helt uten statlige støtteordninger. Igjen ser man at det er frihet som fører til mangfold, og at statsstøtte - også i tilfellet pressestøtte – fører til ensretting og at de som reell sett er tilhengere av og praktiserer ensrettingen bruker mangfold som påskudd for å opprettholde ensrettingen.

DLF vil altså avskaffe pressestøtten. Men la oss benytte anledningen til å si litt om hvordan vi vil at statlige støtteordninger skal avvikles.

Ordninger som er basert på opparbeidede rettigheter skal bevares slik at de som har opparbeidet slike rettigheter får beholde dem i den grad dette er mulig. DLF vil dog gå inn for at slike ordninger stenges, dvs. at de ikke tar opp nye medlemmer. Dette kan gjelde slik ting som pensjoner, syketrygd, etc.

Så er det statlige støtteordninger til svake grupper: heller ikke slike ordninger kan vare i det lange løp, og DLF vil gå inn for at slike gradvis og forsiktig avvikles slik at de kan overføres til bærekraftige private ordninger,
Så er det en tredje kategori; overføringer til ulike typer ressurssterke grupper. Disse vil vi avvikle så raskt som mulig. Vi regner journalister som tilhørende denne gruppen.

Kort sagt: DLF vil kutte i pressestøtten så mye som mulig. Påskuddet for å beholde den er direkte usant, og journalister burde være så ressurssterke at de burde kunne klare å forsørge seg uten statsstøtte.

Vi regner dog med at regjeringens forslag vil bli kraftig barbert under behandlingen i Stortinget, så vi vil nok, i mange år fremover, måtte leve med en presse (vi snakker om papiravisene) som utelukkende består av sosialdemokratiske aviser, men som energisk kjempe for å beholde pressestøtten for å opprettholde et mangfold som ikke finnes.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/kultur/Spar-toff-host-for-kulturminister-Widve...

http://stavrum.nettavisen.no/milliardgave-til-dagbladet/