Motivasjon og arbeid

Høyres logiske brist er tittelen på en kommenter fra
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Arild Grande i Dagbladet nylig.

Han skriver bla. at Høyre må forklare hvordan de har funnet ut at rike blir motivert av mer penger, mens bønder, kulturarbeidere, medier og fattige blir motivert av mindre.

Han forsøk på begrunnelse er som følger: «Slipp bonden fri!» har lenge vært et mantra fra høyresiden. Gjennom mindre statlige overføringer skal bonden bli inspirert til å finne nye inntektskilder og oppdage meningen med et yrke som hittil ifølge høyresiden har vært preget av statsavhengighet og konservering.

«Slipp kulturen fri», hører vi også. Kulturarbeidere med offentlig støtte blir visstnok grepet av en matthet som begrenser kunstnerisk kreativitet og leder inn i uforbeholden hyllest av staten. De må få mindre penger slik at de forstår hva sann kunst er ….

Så kom kulturminister Thorhild Widvey med en «gavepakke» til avisene: dere skal få mindre penger! Da oppnår dere større frihet og kan lage bedre aviser! Dette avslører en statsråd så blendet av ideologiske dogmer at hun fullstendig har mistet kontakten med virkeligheten.

La mag før jeg går videre nevne følgende historie: I 1980 var jeg med i en gruppe som besøkte jeg Moskva, hovedstaden i det kommunistiske Sovjetunionen. En av de mange interessante tingene vi erfarte var at det var svært vanskelig å få tak i en drosje. Jo, det var mange sjåfører (og biler) ledige på holdeplassene, men når vi ville ha en av dem til å kjøre oss så var de som regel avvisende; de sa at de ikke hadde lyst til å kjøre i akkurat den retningen vi skulle; de ville helle stå og prate med kollegaer på holdeplassen enn å jobbe.

Vi som var i reisefølget kom til at dette var et resultat av at sjåførenes inntekter var helt uavhengig av at de utførte jobben; de hadde fast inntekt uavhengig av hvor mange turer de kjørte. Vi mente at dersom de hadde tjent penger på hver tur ville de ha vært mer interessert i å kjøre folk dit de ønsket. Noe som bekreftet dette var at dersom vi lovet sjåførene en ekstrabetaling i form av amerikanske dollar var de som regel meget villige til å kjøre oss. (Det fantes i Moskva butikker med et vareutvalg som ikke sto mye tilbake for utvalget i varehus i Vesten, men disse butikkene tok kun imot betaling vestlig valuta. Utvalget i de butikkene som vanlig russere måtte benytte seg av, og hvor man kunne bruke rubler, var elendig.)

Så dersom man får betaling for å utføre en jobb så blir man mer interessert i - man blir motivert til - å utføre jobben. Dersom inntekten er uavhengig av arbeidsinnsatsen blir man mindre motivert til å utføre jobben. Dette – at arbeidsinnsats motiveres av den lønn man mottar for jobben – er en hovedregel som gjelder i de aller fleste tilfeller, men selvsagt finnes det unntak; det finnes folk som jobber ivrig og godt uansett hvordan de lønnes.

Tilbake til Arild Grande. For det første blander han sammen flere ting. Han sier at men høyresidens motivasjonsteorier gjelder IKKE for de med høye inntekter. Her er det helt motsatt: de trenger MER penger for å bli mer motivert! Derfor foreslår regjeringen at personer med inntekter over 2 millioner kroner får en årlig skattelette på 38 400 kr.

Her er det ikke snakk om at regjeringen gir penger, det som skjer her er at staten skal ta mindre penger fra de med høye inntekter. Dette er en god ting, dels fordi enhver har moralsk rett til å beholde det han tjener, og dels fordi det er de med mest penger som investerer, og derved vil skattelettelse øke kapitalakkumulasjonen i samfunnet, noe som gjør alle mer produktive og derved øker velstanden for alle. Dersom staten tar disse pengene går de i større grad til forbruk, og til investeringer som alt for ofte er lite verdiskapende.

Så til det andre poenget: Grande sier at bønder, kulturarbeidere, medier og fattige blir motivert av mindre [penger]. Men de pengene som disse gruppene da ikke lenger skal motta fra staten kommer ikke som et resultat av at de selger det de produserer, disse pengene kommer som overføringer fra staten, de kommer altså ikke til disse gruppene som resultat av at de selger det de produserer.

Dersom man kommet over på en ordning som innebærer at de ikke får overføringer fra staten, men må skaffe sine inntekter ved at de selger det de produserer, vil de produsere mer og bedre varer/tjenester. Og det er en slik omlegging som øker motivasjonen til å bedrive produktivt arbeid.

Dersom man derimot får penger fra staten vil dette motivere mottagerne ikke til å produsere for forbrukerne, det vil motivere dem til å arbeide for å oppfylle de kriteriene som staten har satt for å tildele støtte og tilskudd.

Men Grande og andre venstreorienterte klarer ikke å skille mellom det å få penger fra staten uavhengig av produktiv innsats, og det å få penger ved salg av det som er produsert til kunder som frivillig velge å kjøpe det som er produsert. De klarer heller ikke å skille mellom det å ikke ta (som skattelettelser er), og det å gi.

Og da er det vel heller ikke overraskende at de beskriver klare og logiske argumenter som om de lider av en logisk brist.

(Skrevet av VM.)
.
.
.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2014/10/17/kultur/meninger/hoyre/arild_stokkan_g...