Knefallet fortsetter

Vi skrev om dette tema for noen dager siden (24/10): … soldater beordres til ikke å vise at de tilhører det militære når de ferdes blant sivile utenfor sine leirområder for ikke å provosere femtekolonnister i byer i Vesten. (Dette handler om den langt svakere enn halvhjertede krigen mot Islamsk Stat og andre jihadister som Vesten nå fører).

Dette – restriksjoner på uniformbruk – er innført i bla. Frankrike, Nederland, England, Australia, Belgia, og Canada.

Dette er intet annet enn et totalt knefall for en vanvittig barbarisk kultur.

Nå har denne ettergivende holdningen også fått offisielle utslag i Norge: Soldater slipper å bruke uniform på reise. Forsvarssjefen har avgjort at vernepliktige soldater fra i dag slipper å bruke uniform på reise. Dette er et tiltak som følge av den nye terrortrusselen.

(Kilde Aftenposten, link nedenfor)

Dette gjelder ikke bare vår soldater, det gjelder også for politifolk: Politimestre over det ganske land har gitt sine tusener av ansatte et tindrende klart råd: – Gå ikke med uniform mer enn nødvendig – i alle fall ikke når du er utenfor tjeneste.

Dette er ett av flere sikkerhetstiltak som iverksettes etter at PST onsdag oppgraderte trusselvurderingen mot offentlige ansatte i politi og Forsvaret.

– Med utgangspunkt i gjeldende trender innenfor ekstreme islamisters mål og metoder, samt det fiendebildet som tegnes av ISIL, kan militært personell, politi og enkelte politiske beslutningstagere være særlig utsatte, skriver PST. (Kilde: VG, link nedenfor).

Når de som skal beskytte oss ikke engang kan vise at deres jobb er å beskytte oss når de ferdes i det sivile samfunn, da er vi ikke lagt fra å ha tapt – et tap som vi har påført oss selv ved praktisk talt å ikke yte motstand.

Historikeren Will Durant formulerte prinsippet bak dette slik: Great civilizations are not conquered from without until it has destroyed itself from within.

Dersom DLF hadde fått bestemme ville vi ha sørget for at etterretningstjenesten hadde overvåket potensielle angripere/jihadister i eget land (og at den grep inn dersom klare trusler ble oppdaget), og vi ville ha sørget for at politifolk og soldater var så godt rustet både mht. trening og bevæpning at de kunne motstå og slå tilbake praktisk talt ethvert angrep som måtte komme, inkludert på norsk jord. Vi ville ha sørget for soldater og politifolk var så godt rustet og trent at et eventuelt angrep bare ville ha ført til at angriperen/angriperne ble uskadeliggjort.

Det er også et viktig utenrikspolitisk element i dette, og det går ut på å knuse Islamsk Stat og alle andre aktører – statlige så vel som ikke-statlige – som på en aller annen måte støtter jihad, slik at trusselen fra militant islam opphører å eksistere.

Men den politikken vi ønsker er ikke er mulig å gjennomføre så lenge som selvoppofrelse/altruisme er de etiske ideal som dominerer i Vesten, et ideal som innebærer at man skal elske sine fiender; vende det andre kinnet til, at dialog er bedre enn konfrontasjon, etc.

Den dominerende etikken i dag fører som vi viser over til at soldater oppfordres til ikke å bære uniform utenfor tjeneste (en tjeneste som for øvrig sjelden eller aldri innebærer direkte konfrontasjon på slagmarken), til at politifolk oppfordres til å bruke uniform minst mulig og bare når de er nødt, og til at en halvhjertet krigsinnsats mot Islamsk Stak ikke engang kan kalles det det er: krig (se Harald Stanghelles kommentar om Det farlige ordet «krig»i Aftenposten linket til nedenfor).

Hva DLF mener om krigen mot Islamsk Stat har vi kort beskrevet her: http://stemdlf.no/node/5640

Om resultatet av den politikken som føres og som har full tverrpolitisk oppslutning av alle andre partier enn DLF kan vi bare si: Sic transit gloria mundi.

.
.
.
.
.
.

http://stemdlf.no/node/5658

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Soldater-slipper-a-bruke-uniform...

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Det-farlige-ordet-krig-77...