Bare flaks?

Er det bare flaks at vi foreløpig har det så bra i Norge? Vil vi møte hardere tider fremover?

Det mener sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets ifølge en artikkel i på dn.no.

Vi siterer: [Mork] mener vi nå må belage oss på helt nye økonomiske tider. Vi har hatt utrolig flaks, kommet nesten uberørt gjennom finanskrisen og surfet på høy oljepris.

– Vi har vært svineheldige, men nå kan flaksen være over. Jeg tror ikke det har gått opp for nordmenn flest hvor mye av dette som har vært flaks. Dessverre har vi hatt politiske ledere som har tatt æren for at vi har blitt så rike. Påstanden om at dette skyldes klok og god styring, er på grensen til det uanstendige og på grensen til det løgnaktige, sier Mork til NTB.

Nå må vi ifølge Mork slutte å tro at alt kommer til å gå bra i Norge, bare vi er litt smarte. Det er ikke så enkelt. Vi må legge om.

– Norge må begynne å føre en mer vekstvennlig økonomisk politikk. Skattene må ned. De sosiale ytelsene må ned, og vi må innstille oss på å jobbe mer og ikke lengre ha alle de fordelene og ytelsene vi har i dag, sier han.

Det er mer om dette i artikkelen, som vi anbefaler og som vi linker til nedenfor.

Vi har et par ting å si til dette. For det første er forestillingen om at vi har det så bra i Norge, overdrevet. Ja, vi kommer godt ut på undersøkelser om hvor godt man har det i ulike land, men enhver vet at man kan nesten få de svar man måtte ønske når man formulerer spørsmålene på en bestemt måte.

Vi scorer godt når spørsmålene er formulert slik at de støtter opp om en sosialdemokratisk velferdsstatspolitikk. F.eks. kan slike undersøkelser legge vekt på at alle borgere får samme tilbud innen helse og skole uavhengig av inntekt, noe som teller som et pluss ved slike undersøkelser (altså hvor det viktige ikke er kvaliteten på tilbudet), mens slike ting som ventetid i helsekø, dårlige resultater ved testing av elever, økning i antall personer med psykiske problemer i alle grupper eller disiplinproblemer ikke bli tillagt vekt. For det annet vil slike ting som økning i kriminalitet kunne skjules i statistikkene, etc.

Ett eksempel (sitert fra dagensmedisin.no): Med våre 81,4 år ligger vi i Norge på 10. plass i OECD når det gjelder forventet levealder.

For det annet er det feil å si at velstanden skyldes bare flaks.

Det er enkelte elementer som må være på plass for at man skal få et godt samfunn: folk flest må være ærlige, arbeidsomme, pålitelige. Man må ha lite (eller helst ingen) korrupsjon, og man må ha en rettsstat. Videre må det være slik at konflikter, som alltid kan oppstå, bør løses på lavest mulig nivå, dvs. uten å trekke inn rettsapparatet i full styrke med en gang det skjer noe. Dvs. det skal ikke være slik at man går til rettssak dersom man sklir på gulvet i et kjøpesenter eller saksøker et serveringsted dersom man søler varm kaffe på seg – og attpå til blir tildel klekkelige erstatninger av rettsapparatet.

I tillegg må man ha fagforeninger som baserer sine krav og virkemidler på sunn fornuft og ikke på et hysterisk sosialistisk verdenssyn, slik det dessverre er i en rekke land.

På alle disse feltene scorer Norge godt, og dette er en av grunnene til at vi har de så godt i Norge. Så det at vi har det så godt skyldes ikke bare flaks.

Men den poltikken som ble ført etter annen verdenskrig og som øket i styrke fra ca 1960, dvs. oppbyggingen av velferdsstaten, er ødeleggende, og det kan ikke gå bra i lengden. «Heldigvis» var det noen amerikanske selskaper som fant olje utenfor norskekysten, og ved å beskatte disse selskapene grovt klarer norske politikere å utsette det sammenbruddet som velferdsstaten må føre til.

Og det er her Mork er inne på hovedpoenget. Flaksen besto i at vi, dvs. staten, unngikk å måtte begynne å ta opp store lån for å holde velferdsstatsbløffen i live noen år til slik politikerne i alle andre velferdsstater har måttet gjøre, og det er her problemene etter hvert vil melde seg med full styrke.

Det er kun et system med full frihet som kan skape harmoniske samfunn med fred, frihet og velstand. Men å ha en velferdsstat er som å leve godt på lån. Det går en viss tid, men så vil problemene begynne å melde seg når gjelden blir for stor, og etter hvert vil problemene bare øke og øke i omfang. Det er dette som er fremtiden også for Norge, og den som lever en stund vil få bekreftet dette – akkurat de som nå lever i Hellas ser de første alvorlige problemene som velferdsstaten må føre til.

Vi vil avslutte med igjen å anbefale artikkelen i DN.
.
.
.
.
.
.
http://www.dn.no/nyheter/2014/11/14/1342/Norge/mener-norges-konomiske-fl...

http://www.dagensmedisin.no/blogg/bjorn-guldvog/best-pa-levekar-men-ikke...