Nettavisens kommentator Gunnar Stavrum diskuterer innvandreres trygderettigheter i en artikkel nylig. Han sier blant annet:

Alle er garantert en minstepensjon, som består av en grunnpensjon og et særtillegg. Eneste kravet at du har bodd minst 40 år i voksen alder i Norge (trygdetid). [Men det er unntak i loven som] gjør det mulig å komme til Norge som asylsøker, og få en snarvei til alderspensjon resten av livet. Grunnpensjon og særtillegg gir i overkant av 180.000 kroner i året så lenge man lever. Med normal levetid kan det være snakk om flere millioner kroner.

Mange nordmenn får sin pensjon avkortet: - Det er et vilkår for rett til grunnpensjon at vedkommende har minst tre års trygdetid. Full grunnpensjon ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir grunnpensjonen tilsvarende mindre, heter det i loven.

Andre får sine pensjonsrettigheter redusert av andre grunner. Pensjonistektepar som har bodd i Norge i hele sitt liv, har hvert år fått kuttet trygden sin med 13.500 kroner hver for at Folketrygden skal spare penger.

Flyktninger har en snarvei. I likhet med alle andre som skal bo i Norge mer enn ett år, blir de automatisk medlem i folketrygden. Og de slipper avkorting: - En flyktning (..) som er medlem i trygden, får full grunnpensjon uten bestemmelse om trygdetid, heter det i loven. Tilsvarende unntak finnes i reglene om barnetillegg, tilleggspensjon, ytelser til enslige forsørgere og uføretrygd.

Men hvordan var denne ordningen i utgangspunktet tenkt?

Alle betaler en andel av lønnen i trygdeavgift, og normalen er at man tjener opp rettigheter gjennom å yte til fellesskapet. Hvor mye man får i uføretrygd eller alderspensjon, avhenger av opptjente rettigheter.

Alle må altså bidra til fellesskapet etter mottoet «gjør din plikt, krev din rett» enten de vil eller ikke. De aller fleste nordmenn var allikevel fornøyd med denne ordningen. Men nå er det kommet et stort antall mennesker til Norge, mennesker som ikke har bidratt til felleskapet. Og disse kan da kreve sin rett uten å ha gjort sin plikt.

Enkelte vil synes at dette er urettferdig. Og nå legger vi den korrekte og rasjonelle betydningen av «rettferdig» til grunn: rettferdighet er å behandle mennesker slik de fortjener. Våre venner på venstresiden har for vane å omdefinere alle viktige begreper (dette for å skjule hva de egentlig mener), og det har de også gjort her, de har omdefinert «rettferdighet» slik at når de bruker dette ordet mener de «likhet», og da ikke likhet for loven, men likhet i resultater uansett egen innsats. At alle har rett på samme pensjon/trygd uavhengig av egen innsats er et mantra for venstresiden.

De som derimot har en rasjonell forståelse av begrepet «rettferdighet» synes at det er galt at man skal få fulle trygderettigheter helt uten opptjeningstid, men våre venner på venstresiden synes altså at det er fint at de som kommer hit får tilgang til de samme betingelser og goder som de som i en levealder har bidratt til å bygge opp det norske samfunnet.

Men hva er problemet her? Vi vil absolutt ikke klandre innvandrerne fordi de benytte seg av disse ordningene, disse er jo vedtatt i enstemmighet av alle de store partiene, og disse partiene har så og si alle velgere bak seg.
Disses ordningene gjelder altså fordi praktisk talt hele det norske folk har ønsket at de skal finnes.

Dersom noen skal klandres - og noen bør klandres fordi disse ordningene er ikke bærekraftige - så er de de som har støttet dem. For å gjøre dette om mulig enda tydeligere: disse ordningene er en del av velferdsstatens tilbud, og disse ordningene er støttet av alle sosialdemokrater og alle som har stemt på de sosialdemokratiske partiene. Og alle store norske partier er sosialdemokratiske, inkluder FrP og Høyre. (Å være sosialdemokrat er å være tilhenger av et høyt skattenivå, omfattende tilbud av gratis (eller subsidierte) goder fra det offentlige, utjamning, progressiv beskatning, omfattende regulering av næringslivet, etc.)

Det er kun noen meget få som har et annet syn på dette. De som har et annet syn mener at ingen skal ha rett til å leve på statens, dvs. skattebetalernes, bekostning, de mener at man skal kunne beholde sine egne penger, bruke dem som man vil, investere dem slik man vil, og sørge for sine egne pensjoner og trygdeytelser gjennom egen sparing eller egne investeringer. Av sin egne penger kan man selvsagt da bidra til andres livsopphold og trygder gjennom frivillige bidrag.

Det som er galt med dagens ordning er at den er finansiert ved tvungen skatt overfor den produktive del av befolkningen. Vi synes det er galt at produktive borger skal tvinges til å finansiere pensjoner og andre ytelser overfor andre.

Det er her problemet ligger. Problemer ligger ikke i at innvandrer får generøse ytelser, problemet ligger i at disse finansieres med tvang overfor den produktive del av befolkningen.

Vi støtter altså denne type tiltak dersom de er frivillige finansiert, men dagens ordninger er finansiert ved tvang fra statens side, og vi er derfor sterkt imot disse ordningene.

Men som sagt, praktisk talt hele befolkningen har støttet ordningene som innebærer at disse generøse ordningene finnes; de eneste som er imot dem er der som sogner til DLF eller Liberalistene.

Med andre ord. Alle som er sosialdemokrater eller ha stemt på sosialdemokratiske partier er medansvarlige for at vi nå har ordninger som ikke er bærekraftige, og hvor det raskt vil vise seg at de ikke er bærekraftige. At de ikke er bærekraftige vil vise seg i form av at alle ytelser, både offentlige og private, blir redusert i omfang og kvalitet, og dette inkluderer tilbud innen skole og helse. Det vil vise seg ved at skatter og avgifter vil øke sterkt, og til at velstandsnivået vil gå kraftig med. Det er dette som vil skje i årene fremover. Kun liberalister er uten ansvar for dette.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.nettavisen.no/mener/flyktninger-har-snarvei-til-fulle-norske-...