Naturkreftene er kolossale. I enkelte tilfeller kan naturen, dvs. relativt sjeldne fenomener som vulkanutbrudd, jordskjelv, flom, ras, tornadoer, orkaner, tsunamier, osv. føre til enorme skader på menneskers liv og eiendom.

Sist vi så dette i stort omfang var orkanen Katrina som rammet USAs golfkyst for to år siden. Den førte til at nesten 2000 mennesker mistet livet, og til materielle skader for ca 85 mrd dollar. I tillegg kommer de enomrme følelsesmesige traumer som en slik hendelse medfører for de som rammes og som mister sine kjære eller hus og eiendom.

En av grunnene til at kostnadene i USA ble så store var at områdene var dårlig forberedt på orkanen, dette selv om området var blitt rammet av tilsvarende ekstreme værforhold mange ganger tidligere. Ansvaret for forberedelsene lå på de lokale myndigheter. Det var de lokale myndighetene som hadde ansvaret for slike ting som å bygge diker som kunne beskytte mot flom og oversvømmelser. Disse dikene var gamle, de var ikke vedlikeholdt, og dersom de hadde vært i orden kunne et stort antall liv og enorme beløp blitt spart.

Også slike ting som evakuering, erstatning, nødforsendelser av mat og vann lå på det offentlige, og også her ble det gjort en elendig og svært kostbar jobb. (Det som det offentlige virkelig skulle ta seg av, å opprettholde lov og orden, ble også utført å en svært dårlig måte, selv om enkelte av de rapportene som ble gjengitt i norsk presse var kraftig overdreve.)

Mer om Katrina kan man lese i Robert Tracinskis artikkel “An Unnatural Disaster: A Hurricane Exposes the Man-Made Disaster of the Welfare State".

Slik er der som regel med det det offentlige har ansvar for; det offentlige – dvs. politikerne - tar på seg ansvar, gjør en dårlig jobb, og når de dårlige resultatene viser seg legger de skylden på andre.

Vårt syn er at slike tiltak, tiltak som skal beskytte liv og eiendom mot naturkatastrofer, er svært viktige. Slike tiltak bør fungere godt, og de bør stadig være oppdaterte og så moderne og effektive som mulig.

Står det bedre til i Norge enn det da gjorde i USA? Flere steder i Norge har i de siste dager blitt rammet av flom. Vi har sett tragiske bilder på TV av hus som er tatt av flommen eller som er begravet i stein og jord pga ras som det kraftige regnet har utløst. Vi føler sterkt med de som er rammet, og håper at de klarer å komme over dette. Heldigvis er ingen menneskeliv gått tapt, og de fleste har forsikringsordninger som skulle dekke materielle tap.

Man hvordan er det med beredskapen? På dagbladet.no leser vi følgende overskrift: "To av tre kommuner mangler flomplaner". I artikkelen sier en fagmann at "Kommunene bør også bli flinkere til å bruke geologisk kompetanse for å finne ut hvor det er trygt å grave, bygge og bo…".

Vi er ikke overrasket over dette. Som sagt, det offentlige gjør alltid en dårlig jobb, og dette gjelder også på dette området.

Hvilket alternativ finnes? DLFs syn er at en naturlig aktør i slike sammenhenger er forsikringsselskapene. Vårt syn er at de som holder til i et område, i samarbeid med forsikringsselskapene, bør være ansvarlige for alle mulige tiltak som skal beskytte mot naturkatastrofer.

Forsikringsselskapene vil ha fagfolk som er i stand til og villige til å vurdere risiko, og de vil også kunne vurdere totale kostnader, både hva en katastrofe vil koste, sannsynligheten for at den vil inntreffe, og den risiko som de som holder til i området utsetter seg og sitt for.

En slik ordning vil være langt mer effektiv enn dagens ordning: den vil ikke bli styrt av politikere (politikere i dag styrer praktisk talt alle saker og har sjelden god kunnskaper om enkeltsaker, de som velges er ikke de som er gode til å styre men de som er flinke til å drive valgkamp, valgløfter blir praktisk talt aldri overholdt, og styringsjobben gjør de dårlig - for eksempler på dette se hva partiene kritiserer i dagens valgkamp), men av profesjonelle fagfolk, det vil hele tiden bli foretatt risikovurderinger, opprustning av diker, etc. vil bli foretatt kontinuerlig (sammenlign vedlikehold av private eiendommer med dagens vedlikehold av offentlige eiendommer).

Mao. DLF går inn for at all beredskap etc. i forbindelse med naturkatastrofer skal tas vekk fra de uansvarlige amatører i politikken og overlates til profesjonelle. Det som kan skje i en slik katastrofe er slik at vi bør være best mulig forbedret, og da bør vi ikke overlate dette til de folkene og til det samfunnssystem som er ansvarlige for den elendige tilstand vi i dag har innen skolen, innen helsevesenet, innen eldreomsorgen, etc.

Mao. alt som har med beredskap mot naturkatatsrofer bør privatiseres.