Politikernes oppgave

Under overskriften "Kritisk til karikaturene" skriver Aftenposten sist tirsdag at "Europarådets leder [Terry Davis] mener nordisk presse ikke burde provosert muslimer". Videre: "Ytringsfrihet betyr ikke rett til å krenke noen, sier Europarådets generalsekretær Terry Davis om striden rundt Muhammed-tegningene og den nederlandske politikeren Geert Wilders anti-islamske film".

I det siste er det mange som har stått opp for å forsvare ytringsfriheten, det nederlandske parlamentsmedlemmet Geert Wildere er den siste, men før dette har bla. flere nordiske tegnere (dog ingen norske, naturlig nok) publisert karikaturtegninger av Muhammed, bla. Lars Vilks og Kurt Westergaard. Et stort antall danske aviser har trykt karikaturtegninger, osv.

Men politikerne svikter, nesten alle som en: Til og med USAs tidligere utenriksminister Madelene Albright har sagt at Muhammed-karikaturene ikke burde blitt trykt, og det samme har politikere i flere andre land. I Norge har folk som Jonas Ghar Støre, Thorbjørn Jagland og Bjarne Håkon Hansen handlet som om problemet er ytringene og ikke truslene og volden som kommer fra de som vil hindre ytringene, disse politikerne sier slike ting som at at "vi skal ha ytringsfrihet, den er viktig, men den må brukes med forsiktighet".

La oss før vi går videre si hva Europrådet er. Aftenposten skriver: "Europarådet må ikke forveksles med Rådet for Den europeiske union og Det europeiske råd, som begge er organer i EU. [Sosialdemokrater er glade i slike råd, og danner nye så snart de får en anledning. Etter hvert er det blitt så mange råd at det ikke lenger er mulig å gi dem klart forskjellige navn – i dette tilfellet har vi altså i Europa tre råd som har navn som er omtrent identiske.] Europarådet har 47 medlemsland i og omkring Europa, og er ifølge Aftenposten "vaktbikkje for menneskerettighetene. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, som danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettighetsdomstol, er det viktigste verktøy".

Jo, ytringsfrihet, som betyr at man har rett til å gi uttrykk for sine meningen uansett hva de skulle være, innebærer at man har rett til å krenke andre. Vi gir ingen definisjon av ytringsfrihet her, men vil henvise til www.forytringsfrihet.no, hvor en god slik definisjon finnes.

Fra denne siden vil vi også hente følgende George Orwell-sitat: "Frihet betyr retten til å si det andre ikke vil høre". Ytringsfrihet innebærer retten til å krenke andre så mye man måtte ønske, og de aller fleste grupper og individer i siviliserte samfunn er blitt krenket (av alt fra meningsmotstandere via demonstranter til komikere, men ingen siviliserte mennesker krever forbud mot slikt), og dette er kjennetegnet på et sivilisert samfunn.

I samfunn som mangler frihet derimot, der er det ingen som våger å krenke diktatoren eller den ledende ideologien. Retten til å krenke og friheten til å bli krenket hører sammen, og de hører begge hjemme i siviliserte samfunn, og de som ikke aksepterer dette, de står barbariet og terroren nær. Gir vi etter for dem er det etter hvert slutt på friheten.

Det politikerne burde ha sagt var som følger: "publisér det dere vil. Krenk så mye dere vil! Vi skal sørge for at dere får politibeskyttelse så lenge det er nødvendig, og vi skal sørge for at alle som truer dere blir uskadeliggjort. Vi har frihet, frihet er viktig og den skal vi beskytte med de midler som er nødvendige". Kun utspill av denne typen er i samsvar med politikerne legitime rolle.

Det er skammelig at ledene politikere sier at ytringsfrihet må brukes med forsiktig eller slik at ingen krenkes. En ytringsfrihet som må brukes med forsiktighet er ingen ytringsfrihet.

Statens eneste legitime rolle å beskytte vår frihet. At politikere nå vil legge begrensinger på individers frihet for å komme i møte en voldelig, barbarisk mobb, det er skrekkelig, og spesielt ille er det at ledere i et organ som skal være vaktbikkje for menneskerettighetene reelt sett går inn for å begrense ytringsfriheten.