Hva er det som motiverer politikere*? Å gjøre det beste for samfunnet og folk flest? Det er slik de ynder å fremstille seg selv, og det er slik deres klakører i pressen som regel fremstiller dem. Sannheten er en annen: deres motivasjon er å skaffe seg stemmer for å få posisjoner og prestisje, og for å skaffe dette bruker de penger for å tilfredsstille visse velgergrupper. Men i blant slipper fremstillinger som forteller dette igjennom i presse. Det skjedde f.eks. i dag:

Aftenposten forteller om et område hvor motivasjonen for pengebruken ikke er effektivitet, men velgerkjøp: "Veikroner går til å vinne velgere" er overskriften, og artikkelen sier bla. følgende:

"Politikere satser veipenger der det gir politisk effekt, ikke der det er størst behov, dokumenterer to BI-professorer i et forskningsprosjekt. I et banebrytende prosjekt har BI-professorene Leif Helland og Rune Sørensen studert hvordan norske politikere har bevilget veikroner i løpet av en 30-årsperiode. Hvor blir pengene brukt, og hva styrer beslutningene?

Analyser av kostnader målt opp mot nytten av veibevilgningene, altså en modell som måler hvorvidt pengene blir brukt der de gir størst samfunnsøkonomisk nytte etter en faglig vurdering, gir ingen forklaring. Det er ikke slik veipengene fordeles, ifølge Helland og Sørensen.

–I så fall hadde vi sett mye veibygging i områder hvor det bor mange folk. Men det ser vi ikke. Derfor er det noe annet som styrer, sier professor Helland.

Så hva er det da? Professorene Helland og Sørensen laget en modell som er nesten det motsatte av kost-nytte-modellen og som i stedet måler veibevilgningene opp mot hva som gir best politisk uttelling. Og da fikk de full klaff. Det er akkurat det som skjer, viser rapporten. Helland og Sørensen har studert veibevilgninger i Norge fra 1970 til 2000, og deres rapport skal publiseres i det prestisjetunge tidsskriftet Public Choice.

«Jo flere vippevelgere, jo mindre partilojalitet og jo færre velgere det er bak hvert mandat i et gitt distrikt, jo mer veipenger har akkurat det distriktet fått»

…

*Veipenger fordeles ikke etter det som gir best samfunnsøkonomisk nytte, men etter hvor de politiske partiene kan få maksimal uttelling i forhold til mandater.

*Slik politisk uttelling styres spesielt av tre forhold: Det første er antall vippevelgere, altså velgere som ikke stemmer etter ideologisk overbevisning, men etter løfter de ulike partiene eller blokkene gir i valgkampen.

*Partilojalitet. Partiene satser ikke veipenger i områder der velgere allerede har bestemt seg.

*Antall velgere bak hvert mandat, altså hvor mange stemmer som skal til for å velge en stortingsrepresentant. Hvis det er få velgere bak hvert mandat, er hver folkevalgt «billigere», og derfor satses veipenger der. I praksis vil det si i områder med få innbyggere." (Sitat slutt).

Liberalister blir ikke overrasket over dette. Det som eventuell overrasker oss er at mange blir overrasket når slike forskningsresultater legges frem. Det har vært mange eksempler som sier det samme. La oss kort si noen få ord om noen av dem:

For noen år siden ble en rekke direktorater flyttet ut av Oslo - hvordan gikk det?

Ett eksempel: "Sjøfartsdirektør Rune Teisrud står ribbet tilbake etter flyttingen til Haugesund. 600 av 950 medarbeidere har sluttet, eller vil slutte, i de syv statlige tilsynene og direktoratene som tidligere stastråd Victor Norman (H) fikk flyttet ut av Oslo. Hardest rammet er Sjøfartsdirektoratet. De mister 77 prosent av sine ansatte i forbindelse med flyttingen til Haugesund."

For de andre direktoratene var det like ille. En artikkel i A-magasinet for et par uker siden tok opp problemene som flyttingen hadde medført, men ingen av de som uttalte seg i artikkelen forsto hvorfor flyttingen skjedde. Svaret er dog rimelig opplagt: Direktoratene ble flyttet ut av Oslo og til distriktene for at Høyre - initiativtager var Victor Norman fra Høyre - skulle få flere stemmer i distriktene.

Det finnes også andre eksempler: Ett er plasseringen av den nye hovedflyplassen som som kjent ble lagt til Gardermoen seks mil nord for Oslo. De fleste som reiser kommer fra Oslo-områder og fra områder sør for Oslo. De fleste av disse skal også reise sørover. Hva er vel da mer naturlig enn å legge flyplassen sør for Oslo? Dette vil spare både reisetid med bil og buss til flyplassen og reisetid med fly fra flyplassen. Hvis man hadde lagt flyplassen på Hurum, slik det opprinnelig var flertall for, ville alle involverte spart mye reisetid. Man ville også redusert bensinforbruket både på bilturen til flyplassen, på flyvingene, og på transport av ting som varer og flybensin fil flyplassen. Men som vi alle vet: av hensyn til distriktene ble flyplassen lagt seks mil nord for Oslo. I dette tilfellet ble til og med miljøhensyn trumfet av politikeres stemmekjøp i distriktene.

På 60-tallet ble det anlagt en rekke småflyplasser rundt omkring i landet. Den som var ansvarlig for dette var samferdselsminister Håkon Kyllingmark (H), og disse småflyplassene ble da naturlig nok kalt "kyllingmarker". Det skulle være unødvendig å si at det er svært liten trafikk på dem. På slutten av 80-tallet ble det med statlig støtte lagt en flyplass på Leirin, som ligger ved Fagernes ca 800 moh. Det var ikke noe trafikkgrunnlag, så nå er det så liten trafikk der at flyplassen har fått tilnavnet "den himmelske freds plass".

La oss kort ta med ett eksempel til; mange har undret seg over hvorfor Sørlandsbanen har en så underlig trase. Hvis man bare husker på at viktige politikere gjerne vil at jernbanelinjen skal gå innom deres hjembygd, så vil man lettere forstå hvorfor den går som den går.

Det som skjer når politikere bevilger penger er som regel ikke motivert av ve og vel for folk flest, det er motivert ut i fra hva som kan gi politikerne gjenvalg, posisjon og prestisje. Det som skjer er at politikere kjøper velgere ved å love dem ting: "stemmer dere på oss så skal vi arbeide for at den nye veien skal gå innom deres hjembygd", "stemmer dere på oss skal vi flytte et direktorat fra Oslo til deres hjemby slik at det blir flere arbeidsplasser hos dere", "stemmer dere på oss skal vi sørge for at dere får egen flyplass", osv.

Noe av det som er mest ironisk er st hvilke penger som brukes. Det er slik at politikerne kjøper stemmer og velgere, men de pengene som brukes er velgernes egen penger. Så det politikerne gjør er å kjøpe stemmer fra velgerne med velgernes egne penger. Det er slik sosialdemokratiet er.

Hvor lenge vil det fortsette slik? Det vil fortsette slik så lenge folk flest tror på og derfor stemmer å parter som ønsker tvungne fellesskapsløsninger. Det eneste partiet som ønsker slike oppgaver løst på en bedre måte, dvs. blottet for statlig tvang og politikers velgerfrierier, er DLF: Vi ønsker at hver enkelt skal få beholde sine egne penger (og ikke betale broparten av dem i skatt), og så kan de investere dem der de måtte ønske. Om de da vil investere i en flyplass eller en vei så er det opp til dem. Da vil det i langt større grad bli investert i lønnsomme prosjekter, og mengden etableringer og flyttinger som har som formål å skaffe politikere velgere og stemmer og prestisje vil synke til null.
.
.
.
.
.
.
.
.

*Når vi snakker om politikere her så mener vi sosialdemokratiske politikere, dvs. politikere som vil at en stor del av den verdiskapning som skjer ikke skal disponeres av de som står for verdiskapningen, men av politikerne. De politikerne vi snakker om omfatter altså politikere i alle partier unntatt DLF.