Det er vel få som har den fulle oversikt over alt som har skjedd i det siste i forholdet mellom Røkke/Aker og Staten/regjeringen og Røkkes salg av muligens sterkt overprisede aksjer. En grei oversikt kan man dog finne på E24 under den nærliggende overskriften ”Dette er Aker-saken”.

Det ser ut til at Aker Solutions (hvor staten er en stor eier) har kjøpt eierandeler i fire datterselskaper i Aker (som i stor grad eies av Røkke). Samlet kostet transaksjonene Aker Solutions over 1,9 milliarder kroner, hvorav noe under 1,4 milliarder kroner tilfaller Aker.

Dette har Røkke åpenbart gjort fordi han trengte penger, mens staten, som altså er en stor eier i Aker Solutions, i ettertid føler seg lurt fordi de har betalt for mye. Staten har en representant i styret, men denne representanten har i beste fall sovet i timen og ikke varslet sin eier – staten - om det som var i ferd med å skje. Regjeringen er meget misfornøyd med det som har skjedd; de føler at de nærmest har kjøpt katta i sekken.

Ifølge Akers egen undersøkelse (offentliggjort i går) har Aker ikke gjort noe galt; Aker har fulgt lover, bestemmelser og vedtekter til punkt og prikke, dvs. styremedlemmene er blitt orientert slik de har hatt krav på. Det er grunn til å regne med at dette er korrekt; folk som Røkke holder seg innenfor loven.

Røkke har sørget for å holde et godt forhold til staten og spesielt til Arbeiderpartiet. Han har bla. sørget for å ha ekspolitikere i fremtredende verv i sine selskaper, antagelig ikke fordi de er dyktige forretningsfolk, men fordi de har forbindelser inn i det statlige maktapparat, forbindelser som kan være nyttige.

Her er noen av kommentarene som er blitt aktørene i denne saken til del: Dagsrevyens økonomiekspert sammenlignet regjeringen med de som var ansvarlige for økonomien i Terra-kommunene, Aftenpostens Håvard Narum skriver i dag at ”[Aker] brukte jusen for alt den er verd til å ydmyke landets regjering, embedsverket i Næringsdepartementet, og spesielt statens styrerepresentant i Aker Holding …”.

Dagbladet skrev på ledeplass i går at ”Røret og samrøret med Kjell Inge Røkke og Aker-selskapene etterlater nok en gang inntrykk av en regjering som har dårlig kontroll med sakene … Stoltenberg [viste] dårlig politisk skjønn”. Marie Simonsen i Dagbladet skrev i går at ”Statens styrerepresentant … føler seg rundlurt, Sylvia Brustad er forbanna, … Stoltenberg ble lokket til å hylle industrialisten Røkke…”.

På Dagbladet.no forside i dag kan man lese følgende: ”-Stoltenberg er misvisende. Professor i selskapsrett mener Stoltenberg snakker om feil selskap og er uklar i Aker-saken”.

Hva skal man si til dette? Intet av dette er nytt. At staten kaster bort skattebetalernes penger er gammelt nytt, at politikere er udugelige mht å være med å styre kommersielle (og ikke-kommersielle!) selskaper er også velkjent, at folk som Røkke, som har kommet seg opp ved å utnytte og å sno seg i statlige støtteordninger, utnytter sine forbindelser så langt det er mulig samtidig som de holder seg innenfor det formelle regelverk, er velkjent.

Det dette viser er at når man matcher en som er som en akrobat i å boltre seg i blandingsøkonomien (Røkke) med de beste politikere (statsministeren, næringsminsteren), så er det som om akrobaten vinner på walkover; politikerne har ingen ting å stille opp, de er verre enn amatører.

Vi vil ikke si at politikerne er udugelige. Som de fleste andre er politikere er dyktige på sitt fagområde, og ubrukelige på andre områder. Det sosialdemokratiske politikere er dyktige til et å drive valgkamp, fremsette løfter som de ikke kan holde, og å bortforklare hvorfor de har brutt sine tidligere løfter. De er også dyktige til å unnlate å svare på direkte spørsmål (den som vil se eksempler på dette kan se igjennom intervjuene med statsministeren og næringsministeren på TV2-nyhetene og på Dagsrevyene de siste dagene). Det er dette politikere kan, og dette er stort sett det eneste de kan. (At de ikke kan administrere skolen, helsevesenet, eldreomsorgen og pensjonssystemet er opplagt.)

Hvilken lærdom kan man trekke ut av denne saken? Man kan og bør trekke den lærdom at staten ikke bør engasjere seg i forretningsvirksomhet overhode. Kommer dette til å skje? Kommer staten til å avvikle alt sitt engasjement i næringslivet? Antagelig ikke.

Hvordan vil denne saken da ende? Antagelig vil partene gå inn for et slags kompromiss hvor begge parter - Røkke/Aker og regjeringen – på et vis klarer å redde ansikt. Og så om ikke lenge vil noe tilsvarende skje igjen. Kort sagt vil også dette bekrefte visdomsordet om at det eneste man kan lære av historien er at man ikke lærer av historien.