I Chamberlains fotspor

Fire tidligere statsministre – Gro Harlem Brundtland, Kjell Magne Bondevik, Kåre Willoch og Odvar Nordli – har skrevet et leserbrev i Aftenposten (4/6) om at atomvåpen er farlig, og redaksjonen har satt så stor pris på brevets innhold at den har valgt å bruke mye av forsiden på det. Under fotografier av de fire har redaksjonen sitert følgende dypsindighet fra brevet: ”Den beste måten å hindre at atomvåpen blir brukt, er å fjerne dem”, Ja, hvem kan være uenige i det.

Men problemet er, slik vi ser det, at enkelte av de regimene som har atomvåpen er tyranniske diktaturer som truer sine naboland – dette gjelder i dag i først og fremst Iran og Nord-Korea. Det er også problemer med Pakistan, som er meget ustabilt. Hvem som etter hvert får kontrollen over Pakistans atomvåpen gjenstår å se.

Det disse fire tidligere statsministrene gjør er reelt sett å si at atomvåpen er ille, og at det ikke spiller noen rolle hvem som har dem. Hvorvidt siviliserte demokratier, som kun vil bruke slike våpen som en siste utvei i forbindelse med selvforsvar, har atomvåpen, eller om slike våpen disponeres av aggressive tyrannier som truer andre land, blir av disse fire sett på som en likegyldig problemstilling.

Brevet fra de fire inneholder også slike ting som ”Det må inngås en avtale som stans i produksjon av spaltbart materiale for våpenformål. Atommaktene bør overføre overskytende våpenmateriale til ... IAEA for internasjonal sikkerhetskontroll. Overføringene må være irreversible med sikte på eliminering av alt materiale for militære formål”.

Ja vel. Men det som ville ha vært interessant er en diskusjon om hvorvidt land som Iran og Nord-Korea vil gå med på slikt. Slike spørsmål er overhode ikke berørt i de fires leserbrev. Det slike kampanjer kan føre til er at de vestlige siviliserte land ruster ned, men de aggressive tyranniene ikke gjør det. Dette vil etter vår mening føre til en helt uholdbare situasjon.

Men det er ikke bare disse fire som i disse dager utviser en naivitet og mangel på virkelighetskontakt som man skulle tro man bare kunne finne i vise typer lukkede institusjoner. President Obamas tale i Kairo i går var på samme virkelighetsfjerne nivå som disse fires lesebrev.

Obama ignorerte islams fiendtlige holdning til at som ikke er preget av islam, han ignorerte den undertrykkelse og den ufrihet som islam som politisk ideologi alltid føre med seg, han ignorerte et kolossalt antall terrorangrep mot Vesten, angrep som terroristene har begrunnet i islam, han ignorerte store muslimske lands nærmest direkte angrep på Vesten (støtte til terror, Irans angrep på Israel via Hamas og Hizbolla, Saudi-Arabias kolossale pengestøtte til skoler hvor elevene læres opp i ekstreme varianter av islam), han ignorerte at muslimske land er svært ufrie, han ignorerte at fremstående muslimske intellektuelle støtter dødsstraff for frafall fra islam, dødsstraff for homofili, og at utro kvinner kan henrettes ved steining – ved å ignorere alt dette fremstilte Obama det som om forskjellen på Vesten og den islamske verden bare er forskjellige, men likeverdige måter å se verden på.

Obama sa faktisk følgende: ” I have come here to seek a new beginning between the United States and Muslims around the world; one based upon mutual interest and mutual respect; and one based upon the truth that America and Islam are not exclusive, and need not be in competition. Instead, they overlap, and share common principles – principles of justice and progress; tolerance and the dignity of all human beings.” Mesteparten av dette er direkte feil.

Obama sa at ulike land kan ha ulike syn på hvordan samfunn bør organiseres, og at andre land ikke skal blande seg inn i slikt. Dvs. han sa reelt sett at dersom et lands regime undertrykker og tyranniserer sine innbyggere så skal ikke andre land blande seg opp i dette. (Obamas tale, med kommentarer av Robert Spencer. ligger her: http://www.jihadwatch.org/archives/026426.php )

Vårt syn er at Obama var totalt ettergivende overfor islams krav, at han oppgir Vestens verdier fordi at ha mener at disse verdiene – rasjonalitet, individualisme, sekularisme, den enkeltes rett til å styre sitt liv slik han vil (egoisme), politisk frihet, næringsfrihet, markedsøkonomi, frihandel – ikke er bedre enn de verdier islam står for.

Slik ettergivenhet overfor tyranner, som ikke bare Obama, men også de fire leserbrevskrivende eksstatsministrene viser, fører bare til at tyrannene få enda mer blod på tann. Dette ser vi også klart i historien. Den i vår nære fortid som klarest var ettergivende overfor en tyrann var Englands statsminister Neville Chamberlain. Med stor støtte av befolkningen var han ettergivende overfor Hitler, og som kjent endte det med at Hitler ble enda mer grådig og til slutt kom det en kolossal krig som kostet 50 millioner menneskeliv.

Sannsynligvis hadde man spart dette dersom man tidligere hadde stått imot Hitler.

I dag er det i hvert fall klart at Chamberlain er et ideal for Vestens ledere. Det som Obama, Harlem Brundtland, Nordli, Bondevik og Willoch går inn for er det samme som Chamberlain gjorde overfor Hitler på slutten av 30-tallet.