Streiken

Streiken i staten er stort sett over, men fortsetter i kommunene (LO og YS har avsluttet streikene, UNIO og Norsk Arbeidsmandsforbund fortsetter), og det er bra at streikene (for de meste) er avsluttet .

Streik er et sterkt virkemiddel, og bør brukes med måte. Man kan dog ikke si at fagforeningene i Norge har brukt dette sterke våpenet ofte, det er f.eks. 28 år siden LO stat sist streiket.

Som sagt, streik er et sterkt virkemiddel, og det bør unngås. Streik rammer mange: det rammer bedriftene, det rammer de ansatte, og det rammer kundene/brukerne. Streik skaper svært mange problemer og fører til store tap på kort sikt. Bedrifter som ofte rammes av streik kan miste alle sine kunder.

La oss også ha sagt at alle steiker må skje i samsvar med gjeldende avtaler og kontrakter, og at ansatte med andre avtaler/kontrakter ikke på noe vis må trakasseres eller sjikaneres av de streikende; organisasjonsfriheten må ikke bare være en papirbestemmelse.

Streik skjer når arbeidstagerne på en eller annen måte er sterkt misfornøyd med arbeidsgiveren; med lønnen eller med arbeidsbetingelsene eller med noe annet.

I blant, men sjelden i Norge, brukes streik som ren utpressing, dvs. en gruppe mektige ansatte benyttet streik for å presse til seg lønninger som ligger langt over markedsnivået. Typografene var i en slik posisjon; de kunne stoppe avisutgivelser og hadde derfor i en rekke land klart å få svært høye lønninger, langt høyere enn andre med tilsvarende jobber hadde. Men dette var også med på å fremme en teknologisk utvikling som gjorde hele gruppen overflødig, de priset seg ut av markedet. I Norge var det spesielt heismontørene som klarte å presse til seg svært høye lønninger. Men slik utpressing er ikke mulig uten at staten spiller på lag med fagforeningene; heismontørenes utpressing tok slutt når staten opphevet heismontørenes monopol og tillot elektrikere å montere/reparere heiser.

Også i dag har fagforeningene spesielle fordeler, både formelt og reellt. En formell fordel er følgende fra Konkurranseloven:

«§ 1. Lovens formål
Lovens formål er å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets [sic] ressurser. ...

§ 3. Generelle unntak fra loven
Loven gjelder ikke for arbeids- og ansettelsesvilkår.»

Med andre ord: prissamarbeid etc. er forbudt for alle unntatt fagforeninger.

Av ikke-formelle fordele kan vi - rent hypotetisk, selvfølgelig - nevne at det iblant kan forekomme rent kriminelle handlinger utført av medlemmer av fagforeninger mot andre ikke-organiserte arbeidstagere eller mot arbeidsgivere, handlinger som myndighetene lar være å etterforske.

Som sagt, streik er et legitimt virkemiddel i ekstreme situasjoner, men norske fagforeninger har heldigvis vært forsiktig med å bruke dette våpenet. Grunnen til at det blir bruk er at arbeidstagerne er svært misfornøyd med arbeidsgiverne.

I dette tilfellet var det offentlig ansatte som streiket mot staten, dvs., mot beslutninger fattet av en regjering fra Arbeiderpartiet og SV og Sp.

Arbeidstagere har altså valgt å streike mot en regjering fra Arbeiderpartiet.

Hvorfor lot Arbeiderpartiet dette skje? Arbeiderpartiet er vanligvis profesjonelle og dyktige, så enkelte har vært overrasket over det som skjedde.

Streiken ble satt i gang etter at staten ga et tilbud (vi gjengir dette noe forenklet) om en lønnsøkning for statsansatte på godt under 4 %. Dette skjedde samtidig med at ansatte i de såkalte frontfagene (som man skulle sammenligne lønnsutviklingen med) hadde fått en lønnsøkning på godt over 4 %, og samtidig med at ledere i staten hadde fått en lønnsøkning på 18 %.

Dette ville betyr at lære, sykepleiere, politifolk, og andre offentlig ansatte ville få en langt dårligere lønnsutvikling enn ansatte i privat sektor, og at den lønnsmessige avstanden ville øke enda mer.

Nå bør jo lønnen til de offentlig ansatte være lavere enn lønnen til de i privat sektor, dette fordi offentlig ansatte har svært gode pensjonsordninger, de er i praksis uoppsigelige, og de har ingen risiko for å miste jobben dersom bedriften må legges ned, noe alle privatansatte risikerer.

Men hvor mye, målt i lønn, er dette verd? Det er vanskelig å si, men det er også slik at den som velger et yrke neppe legget stor vekt på slike ting. Dersom lønningene i det offentlige blir for lave vil dette bety at vi vil få lærere, sykepleiere, barnehavelærere, etc. med stadig dårligere kvalifikasjoner. Og siden de aller fleste av oss vil måtte basere oss på offentlige tilbud vil dette bety at vi alle må basere oss på et tilbud av dårligere kvalitet. Men et stadig dårligere offentlig tilbud vil også føre til misnøye og fremvekst av private alternativer.

Grunnen til at det var streik i det offentlige var at lønnstilbudet var for lavt. Etter noen få dagers streik kom staten med et bedre tilbud, og streken ble (for LO Stats del) avsluttet.

Hvorfor lot Arbeiderpartiet dette skje? Det heter jo «never assume conspiracy when incompetence will do», dvs. hvis det som skjer kan forklares med inkompetanse så er det inkompetanse som er forklaringen. Nå la regjeringen seg først ut med bøndene (ved å komme med et dårlig tilbud i landbruksoppgjøret), og nå har de lagt seg ut med offentlig ansatte, som er Arbeiderpartiets viktigste velgergruppe.

Det er jo valg om litt over et år, så man kan spørre om Arbeiderpartiet har hatt råd til å skyve fra seg viktig velgergrupper nå når meningsmålingene tyder på at det blir et klart flertall på Storringet til Høyre og FrP?

Vi vil ikke bli overrasket om disse i utgangspunktet dårlige tilbudene til bønder og offentlig ansatte er et forsøk fra Arbeiderpartiets side på å appellere til sentrumsvelgere ved å vise at også de er innstilt på å spare på offentlige utgifter. Og de vil neppe miste mange velgere; siden neste valg er er regjeringsvalg vil dette skremme venstreorientertere velgere fra å kaste bort sin stemme på Rødt, de vil bite i det sure eplet og stemme på Arbeiderpartiet for å unngå en blå regjering til tross for det som skjedde i lønnsoppgjøret 2012.

Så streiken har kanskje ført til at offentlig ansatte har fått litt høyre lønn og til at Arbeiderpartiet har styrket sin sak hos velgere i sentrum. Ikke et dårlig resultat for Arbeiderpartiet.
.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10065848

http://www.aftenposten.no/jobb/De-fleste-streiker-fortsatt---og-verre-ka...

http://www.lovdata.no/all/hl-20040305-012.html