Hvordan vil det ende, II

Gårsdagens kommentar her på stemDLF.no ble skrevet før vi så gårsdagens utgave av Aftenposten. Hadde vi sett den kunne vi tatt med to viktige elementer som styrker vårt poeng.

På Aftenpostens forside kan vi lese følgende tragiske nyhet: “Helsevesenet i Hellas bryter sammen: Sykehusene mangler sprøyter, viktige medisiner og toalettpapir. Apotekene leverer ikke lenger ut livsviktig medisin fordi staten ikke klarer å betale. En stor andel av befolkningen har ikke lenger tilgang til helsetjenester.”

Dette er en uunngåelig utvikling i velferdsstaten. Velferdsstaten er et system som innebære at man kan velte noen (og stadig flere) av sine livskostander over på andre, og det må nødvendigvis medføre at kostnadene vokser raskere enn det er realøkonomisk grunnlag for, og til at inntektene, som skal finansiere det hele, blir for små.

En annen artikkel i samme avis forteller hva myndighetene vil gjøre for å rette på denne type problemer. Eksemplet er riktignok fra Italia, men problemet er det samme. Avisen forteller at svært mange italienere benytter seg av den svarte økonomien og unnlater å betale skatter og avgifter. Det myndighetene da vil forsøke for å løse problemene er følgende: “I sin kamp mot eurokrisen vil regjeringen og aktivister tvinge frem hyppigere kortbruk”. Poenget er at bruk av kontanter er vanskelig for myndighetene å kontrollere, mens bruk av kort blir registrert i banken, og vil være enkelt å kontrollere. Løsningen er altså enda mer kontroller og enda hardere skatteinnkreving.

Men hvorfor opererer folk innenfor den svarte økonomien? Jo, fordi skattene og avgiftene er høye og at det er mye plunder og heft (skjemavelde, etc.) forbundet med å holde seg innenfor loven.

Men slik – høye skatter, mye plunder - må det bli i en velferdsstat. Løsningen er ikke å gjøre det enda vanskeligere å være produktiv, løsningen er å privatisere og å deregulere, dvs. å overføre dagens offentlige tilbud til private, dvs. la den enkelte selv betale for sine livskostnader, inkludert skole til sine barn, helsetilbud, pensjoner, infrastruktur, etc. Kun da kan man få et system hvor kostandene ikke overstiger utgiftene og hvor man ikke etterhvert pådrar seg en enorm statsgjeld.

I stedet for å privatisere og deregulere gjør myndighetene i Italia altså det motsatte; de vil innføre enda mer kontroller og enda høyere skatter. Dette er svært ille fordi dette bare er å pøse på enda mer av det som er årsaken til problemet.

De goder vi alle setter pris på, og som det nå helt tydelig blir mindre av i Hellas og som ble nevnt i sitatet fra Aftenposten, er resultater av arbeid. Disse godene blir produser av individer som arbeider. (Dette høres opplag ut, men det virker som om dagens ledende politikere og de som stemmer på dem ikke innser dette.) Disse individene arbeider for å tjene penger. Grunnen til at de arbeider er at de kan tjene penger på det. Det er penger, lønnen de får, som motiverer dem. Dersom lønnen blir mindre, vil motivasjonen bli mindre, og da vil de arbeide mindre. Og det som gjør lønnen mindre er skatter og avgifter.

I velferdsstaten vil de statlige utgiftene øke og øke hele tiden og dette må finansieres ved at de som jobber pålegges stadig større skatter og avgifter. Dette innebærer at de som produserer velstanden i stadig mindre grad blir motivert til å gjøre dette, og derfor vil produksjonen bli mindre og velstanden etter hvert synke.

Det er dette som i meget korte trekk er årsaken til at velferdsstaten ikke kan fungere.

At den ikke fungerer ser vi bekerevet i avisene hver eneste dag, men det er ingen som identifiserer årsaken.

Velferdsstaten er et ødeleggende system, og dens forfall vil ramme alle, også de som er motstandere av dette systemet. At den rammer de som er for dette systemet er bare rettferdig, men at den rammer også oss som er motstandere, er urettferdig. Men slik er det i politikken, det som flertallet bestemmer er det som alle må finne seg i.

En grundigere fremstilling av hvordan velferdsstaten ødelegger velstand, og en skisse av et alternativt system med full individuell frihet kan man finne i DLFs program: http://stemdlf.no/stortingsprogram