Ingen grenser for statlig innblanding

På en eller annen måte må økonomien styres, dvs. på en eller annen måte må alles arbeid, produksjon og forbruk koordineres. Den mest effektive og minst kostnadskrevende måte å gjøre dette på er å benytte markedsmekanismen, dvs. et system som bygger på to grunnleggende prinsipper: 1) privat eiendomsrett, og 2) alle mellommenneskelige forhold skal være frivillige. Statens eneste oppgave skal være å opprettholde dette systemet, dvs. staten skal gripe inn og straffe de som krenker andres eiendomsrett eller som initierer tvang overfor andre mennesker.

Er disse prinsippene oppfylt har man et fritt samfunn, og borgerne er frie.
Dersom man bygger et samfunn på dette grunnlaget vil man få en effektiv koordinering av borgernes handlinger, verdiskapning kan skje uhindret, og velstanden vil stige. Liberalister vil at dette er den eneste måte å organisere samfunn på som er moralsk i og med at det gir den enkelte full frihet til å styre sitt liv slik vedkommende selv ønsker så lenge han ikke initierer tvang overfor andre mennesker og ikke krenker andres eiendomsrett.

Det er ikke slik samfunn styres i dag. I dag er det ingen respekt for eiendomsretten, og det er ingen grenser for hva staten gjør som er initiering av tvang. All regulering av næringslivet, alle konsesjonsordninger, alle innskrenkninger av frihandel, all ekspropriasjon, all verneplikt, alle skatter, alle avgifter – er initiering av tvang og er krenkelser av individet frihet. Samtidig er samfunnet basert på verdier som er slik at man i praksis reelt sett kvier seg å straffe de som begår reell kriminalitet, samtidig som de som forsøker å bestemme mer over seg og sitt enn det som er tillatt blir tildelt svært strenge straffer (de som forsøker å beholde mer av det de tjener enn staten ønsker, de som selger andre rusmidler enn de som staten har godkjent, etc. blir idømt strenge straffer).

Men en slik måte å organisere samfunn på fører til liten effektivitet og mye sløsing, og det blir derfor innført stadig nye kontrollordninger. Det blir flere tilsyn, flere ombud, flere kontrollører, flere godkjenningsordninger. Slik må det bli når man setter markedsmekanismen ut av spill, og når man i betydelig grad unnlater å uskadeliggjøre kriminelle ved å isolere dem fra samfunnet.
Vi vet at denne utviklingen - mer overvåkning, mer kontroll, mer tilsyn, mer registrering, mer datalagring – skjer, men vi ble allikevel overrasket da vi så følgende oppslag i VG:

Ville registrere horekunder

Kontrollkåtheten er gått så langt at noen nå ønsker å overvåke og loggføre borgernes sexliv (foreløpig ikke alle borgere, kun de som betaler for sex med fremmede med kontanter).

Det var riktignok ikke staten som sto bak dette ønsket, det var Pro Senteret (men Pro Senteret får alle sine inntekter fra det offentlige, dvs. fra staten og fra Oslo kommune).

Men heldigvis sa Datatilsynet (i denne omgang?) Nei til dette forslaget.

- Bakgrunnen for forslaget vårt er at de prostituerte er svært utsatt for vold. Omtrent halvparten av dem som selger sex har voldserfaring, i jobben og privat, sier Ulla Edith Bjørndahl i Pro Sentret, et nasjonalt kompetansesenter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring.

De ansatte ved Pro Sentret ønsket å dele ut visittkort til prostituerte, slik at de hadde et mobiltelefonnummer de kunne sende tekstmelding med kundenes bilnumre, mobiltelefonnumre eller adresser til. Hvis kunden oppførte seg truende eller nektet å betale, kunne den prostituerte dokumentere at Pro Sentret hadde fått informasjon om vedkommende. Og det ville vært til hjelp for politiet hvis noe skulle skje.

Tiltaket falt ikke i god jord hos Datatilsynet.

- Vi fant etter en vurdering at det ikke var rettslig grunnlag for en slik tjeneste, sier fagdirektør Cecilie B. Rønnevik i Datatilsynet.

- I og med at informasjonen skulle lagres på Pro Sentrets mobiltelefon, faller det inn under lov om behandling av personopplysninger, og det kreves konsesjon fra oss. Vi fant at det ikke var tilstrekkelig kvalitetssikring av den informasjonen som skulle samles, sier Rønnevik.
Så hvis det hadde vært «rettslig grunnlag» for en slik tjeneste så ville vel da Datatilsynet godtatt en slik overvåkning/registrering av de som kjøper sex.

Fagansvarlig Camilla Hammergren ved Pro Sentret forteller at de dessverre ser en tendens til økt trakassering av prostituerte.

- De blir spyttet på, dyttet og utskjelt. Det har trolig sammenheng med svekket solidaritet og synet på mennesker som ikke er ønsket i gatebildet, sier Hammergren.

Vi synes det er ille at de prostituerte blir dårlig behandlet av publikum og av noen av sine kunder. Men løsningen på dette er ikke registrering og overvåkning, løsningen er å respektere prinsippet om at hver enkelt skal ha rett til å bestemme over seg og sitt, og at statens oppgave er å beskytte dette, bla. ved å sette de som begår reell kriminalitet i fengsel.

I dag er det forbudt å kjøpe sex. Det er forbudt å drive hallikvirksomhet. Videre blir voldsmenn i alt for liten grad dømt til lange fengselsstraffer. Under slike rammer er det bare som man kan forvente at mange kvinner som velger å selge sex blir dårlig behandlet.

Det de bedriver er da i praksis ulovlig (ja, det som er forbudt er å kjøpe sex mens det er tillatt å selge sex, men dette betyr i praksis ingenting her), det er forbudt for dem å organisere seg i trygge rammer og omgivelser, og dersom de anmelder en mann som har vært voldelig så vil politiet/rettsapparatet ikke behandle saken så alvorlig som den burde, og dersom en mann som har vært voldelig mot en prostituert blir dømt så vil han få en mild straff.

Så vidt vi kan bedømme ut i fra det lille vi har lest om dette er det vanskelig for en kvinne å være prostituert. Men dagens regelverk gjør det enda vanskeligere. Ideen med overvåkning vil ikke bety noe i praksis som er til nytte for de prostituerte, men er et uttrykk for den helt feilaktige ideen om at statlig kontroll og tilsyn er løsningen på alle problemer.

DLF vil ha et system som innebærer full frihet og fullt individuelt ansvar også på dette området. (La oss også ha nevnt at en fri økonomi vil føre til at det blir lettere å skaffe seg alle mulige typer jobber, og at det også av denne grunn vil være lettere for kvinner som vil slutte som prostituere å finne andre jobber.)

DLF sier Nei også til denne type overvåkning/kontroll, og vil igjen fremheve vårt syn om at alle denne type problemer løses ved å øke friheten på det relevante området.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/sexmarkedet/artikkel.php?artid=10126886