Stoltenberg som ny NATO-leder

Det ser nå ut til at Jens Stoltenberg blir ny generalsekretær i NATO. Og ingen passer vel bedre til å bli valgt til denne jobben i dag.

Hvem er han? Hans første skritt på den politiske sti var å demonstrere mot USAs forsøk på å hindre at kommunistene overtok Sør-Vietnam. Deretter ble han med i AUF, og han var motstander av NATO. Han ble leder av AUF, og var overhode ikke kjent med det omfattende medlemsjuks som foregikk mens han var i ledelsen. Dette medlemsjukset førte til at fire fremtredende AUF-topper ble dømt for svindel.

Etter å ha kjempet mot sin rival Thorbjørn Jagland ble han senere leder i Arbeiderpartiet og statsminister, men før dette hadde han hatt flere statsrådsposter, bla. var han finansminister.

Han var statsminister to ganger, og regjeringene kalles naturlig nok Stoltenberg I og Stoltenberg II. Stoltenberg førte en helt annerledes politikk annen gang enn første gang han var statsminister. Stoltenberg I sto for skattelettelser dereguleringer og privatiseringer, mens Stoltenberg II gikk i motsatt retning. (Noe av dette kan skyldes at Stoltenberg II var en koalisjon, mens Stoltenberg I bare bestod av Arbeiderpartiet.)

Ifølge flere regjeringskollegaer er Stoltenberg en konfliktsky mann, men han klarte i hvert fall å fortelle statsråd Manuela Ramin Osmundsen hvor skapet skulle stå; det er uholdbart at en statsråd lyver overfor både velgerne og sin statsminister. (Dette endte med at hun gikk av som statsråd.)

Denne mannen skal nå lede NATO.

NATO ble startet som en forsvarsallianse for å demme opp for kommunistdiktaturet Sovjetunionens ekspansjon i Øst-Europa etter annen verdenskrig. Og lenge var situasjonen stabil i Europa (selv om halve Europa lå under Sovjet), og dette var i stor grad forårsaket av at Vesten og NATO var militært sett sterkt. Men fra omkring 1980 var det klart for alle unntatt CIA at Sovjet var i ferd med å bryte sammen (Sovjets sammenbrudd kom som en stor overraskelse på Sovjet-ekspertene i USA). Sovjet gikk i oppløsning ca 1990. Etter dette orienterte en rekke land i Øst-Europa som tidligere hadde ligget under Sovet seg slik at de nå er medlemmer av NATO.

NATO består nå av mange land (28), en økning fra 12 når NATO ble dannet i 1949. Men de fleste av disse landene tar nå lett på sitt militære forsvar, samtidig som Russlands leder, Vladimir Putin, er i ferd med å styrke sitt militærvesen sterkt. Russerne opplever samtidig en stadig innskrenkning i den frihet som de fikk etter et Sovjet brøt sammen. (Mer om Russland under Putin kan man finne i en rekke tidligere nyhetskommentarer her på stemDLF.no.)

Ide siste årene har 22 av NATOs medlemsland sterkt redusert forsvarsutgiftene, mens Russland har økt sitt forsvarsbudsjett over flere år, og med hele 26 % bare i 2013. (Kilde: Aftenposten 24/3.)

Russland under Putin annekterte nylig Krim, men dette er langt fra Putins endelige mål, hans mål er i stor grad å gjenreise det gamle Sovjet.
Lederne i en rekke andre land i Russlands nærhet nervøse for hva som blir Putins neste trekk. Som den svenske utenriksminister Carl Bildt sier det: President Putin er ikke primært interessert i Krim. Han er interessert i Ukraina. Og etter Kiev – dvs. hele Ukraina – kommer det andre land.

Vi vil også sitere den russiske opposisjonspolitikeren Garry Kasparov sier det:

When Vladi¬mir Putin formally annexed Crimea this week, he acted in defiance of the predictions of many pundits, politicians and so-called experts. Perhaps Putin was not impressed by their sound reasoning and elegant discourse on how his invasion and annexation threatened Russia’s interests. But the main problem with the West’s “Putin would never” arguments is that they assume Putin and his ruling elite care about Russian national interests. They do not, except in the few areas where such interests overlap with their goal of looting as much treasure as possible. It is long past time to stop listening to professors’ lectures about what Putin would never do and high time to respond to what he does — before he does it again.

The next obstacle to stopping Putin is the self-imposed paralysis of the leaders of Europe and the Group of Seven. It is easier for them to say that there is nothing they can do to check Putin’s ambitions than to admit that they lack the courage to act. Putin keeps raising the stakes, and the West just keeps folding. There are plenty of levers available to apply pressure on Putin, but they require confronting several hard truths. And this is a generation of political leaders accustomed to telling citizens that it is possible to both cut taxes and spend more, to be free and be safe, to be a great power without ever using power.

Kasparov retter søkelyset mot the self-imposed paralysis of the leaders of Europe. Og han har rett i dette. Vestens ledere er i dag like ettergivende som Vestens ledere var mot slutten av 30-tallet da Tyskland under Hitler annekterte områder i Europa.

Den eneste som sa i fra da var Winston Churchill. Under mesteparten av 30-tallet advarte han mot nazismen og Hitler, og sa at dersom Vesten ikke mannet seg opp så ville det komme en stor krig. Men folk flest sympatiserte lenge med folk som Chamberlain, som gikk i dialog med Hitler og fikk igjennom avtaler hvor Hitler sa at han ikke hadde flere territorielle krav i Europa. Dette viste seg raskt å ikke være korrekt.

Vi vet alle hvordan dette gikk.

Vårt syn er at Vesten ledere i dag er svært ettergivende; og det har de i alt for stor grad vært siden Reagan og Thatcher. Dette var sterke ledere, og det er ikke tilfeldig at Sovjet gikk i oppløsning mens disse satt ved makten. (Den formelle oppløsning av Sovjet kom rett etter at disse hadde gått av.)

Det vi trenger som ledere nå er folk som Churchill, eller i hvert fall som Reagan og Thatcher. Men det vi har er svake folk som Obama og Cameron og von Rompuy, og nå skal altså Vestens militærallianse ledes av en opportunistisk og svak og konfliktsky tidligere NATO-motstander.

Stoltenberg som leder av NATO er et perfekt uttrykk for tidsånden, og selv om han kan hamle opp med folk som Jagland og Manuela Ramin Osmundsen, er det nok slik at Putin er i en helt annen vektklasse enn disse.

Vi tillater oss å minne om den gamle kinesiske forbannelsen: Måtte du leve i interessante tider. Dette er virkelig interessante tider; det er bare så synd at dette ligner alt for mye på det som skjedde på 30-tallet.

.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Putin-folger-nazistenes-lar...

http://eavis.aftenposten.no/aftenposten/87947/47/

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Jens-Stoltenberg-blir-NATOs-gene...

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=502135

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Bildt-Putins-mal-er-Kiev-7510948...

http://www.washingtonpost.com/opinions/garry-kasparov-its-time-to-stop-p...