Tilgivelse?

Hadia Tajik, leder i justiskomiteen på Stortinget, tidligere statsråd og en fremtredende Ap-politiker, mener, slik vi leser hennes uttalelser i Aftenposten 29/11, at Breivik etter hver bør kunne bør tilgis og få en ny sjanse.

Breivik er altså mannen som 22/7-2011 sprengte en bombe i regjeringskvartalet, og som deretter dro til Utøya hvor han skjøt ned og drepte omkring 70 barn og ungdommer. Han gjorde dette av ideologiske grunner, og han har aldri vist noen form for anger hverken under rettsaken eller i den tiden han etter dommen har sittet i fengsel.

Men Tajik mener at han i prinsippet i likhet med alle andre, fortjener en ny sjanse (Aftenposten i en oppfølgningsartikkel 30/11).
Det handler om menneskesyn og håp Et håp om at alle kriminelle er bedre mennesker etter soning enn før, sier Tajik, og vil ikke utelukke at han en dag blir løslatt.

I oppfølgningsartikkelen sier også Kåre Willoch følgende: Det er godt håp om at hennes ønske kan være riktig, og jeg er enig i hennes moral.

Tidligere har også andre gitt uttrykk for slike ønsker om tilgivelse, blant andre Desmond Tutu: Erkebiskop Desmond Tutu mener Norge bør forsøke å tilgi Anders Behring Breivik, til tross for de grusomme handlingene han begikk. (Aftenposten 22/9-14)

Igjen har liberalister og dermed DLF et annet syn. Breivik var og er en ond drapsmann, en massemorder som sprengte en bombe i regjeringskvartalet, et av de mest sentrale strøk i Oslo, en handling som lett kunne ha ført til at hundrevis av mennesker kunne ha blitt drept. Deretter kjørte han til Utøya hvor han med kaldt blod skjøt ned og drepte omkring 70 barn og ungdommer.

Etter vårt syn, og her vil vi følge norsk lovgiving, bør han sitte i fengsel under kummerlige forhold resten av livet.

Den som begår denne type handlinger bør aldri tilgis og aldri slippes fri.

Men vi er ikke prinsipielt imot tilgivelse.

Dersom en person som har utført onde handlinger virkelig viser anger, og over en lang periode viser at han ikke lenger er tilhenger av de ideer som fikk ham til å utføre de onde handlingene, og han i handling viser at han har kommet til et annet syn, så er tilgivelse en mulighet som ikke kan avvises. Men at noen aldri vil tilgi den som har utført onde handlinger som har rammet dem har vi full forståelse for; tilgivelse er aldri noe man må være forpliktet å gi.

At religiøse og venstreorienterte som Tajik, Willoch og Tutu er åpne for tilgivelse overfor barnemorderen og terroristen Breivik er en opplagt implikasjon av deres grunnsyn. Vi liberalister derimot har et helt annet grunnsyn, et grunnsyn som i dette tilfelle er slik at tilgivelse (og løslatelse) aldri vil være et alternativ.

Breivik bør, hvis vi skal følge norsk lovverk, sitte inne resten av livet.

.
.
.
.
.
.

http://www.nrk.no/verden/_-norge-bor-tilgi-22_7-drapsmannen-1.11945038