Kommunismen fyller 100 år

Hvis vi setter kommunistenes kupp i Russland i november 1917 som kommunismens begynnelse, fyller kommunismen i disse dager 100 år. Enkelte hevder fortsatt at kommunistenes overtagelse av makten i Russland var en revolusjon, men det var et kupp. F.eks. skriver Russland-eksperten Odd Gunnar Skagestad følgende i sin ferske bok "Fra Lenin til Putin": Oktoberrevolusjonen, som ble gjennomført 7. november 1917, var i realiteten et statskupp .... Det var et kupp som skulle utløse en langvarig, grusom borgerkrig og over 70 år et totalitært partidiktatur (s. 24).

Hvor mange menneskeliv kostet denne ideologien Russland? Skagestad forteller at det nå er en ukontroversiell sannhet i Russland at antallet som mistet livet pga kommunismen var 66 millioner. Han siterer lederen av en kommisjon som undersøkte dette: Vi bor i et land hvor staten i løpet av de siste 100 årene har tatt livet av 66 millioner av landets egne innbyggere... (s. 58).

Som man kan vente blir denne ideologien hyllet i alle typer mainstream-fora: det er utstillinger, det skrives artikler, etc., og det kritiske innhold i disse foraene er nærmest ikke-eksisterende. Bla. har New York Times publisert en serie artiker hvor de hyller den optimisme, idealisme og moralske visjon som lå bak kommunismen (linker nedenfor). Hvorfor hylles denne ideologien? Det korte svaret er at den dominerende etikken holder selvoppofrelse som sitt høyest ideal: elsk dine fiender, sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere, lidelse har verdi seg selv - dette er en etikk som alle maktmennesker naturlig nok gjør sitt beste for å få oppslutning om.

Vi vil ikke skrive noe selv om denne ekstremt ondskapsfulle ideologien og dens grusomme historie, vi overlater ordet til Alan Charles Kors, som i et foredrag ga følgende korrekte beskrivelse av kommunismen:

No cause, ever, in the history of all mankind, has produced more cold-blooded tyrants, more slaughtered innocents, and more orphans than socialism with power. It surpassed, exponentially, all other systems of production in turning out the dead. The bodies are all around us. And here is the problem: No one talks about them. No one honors them. No one does penance for them. No one has committed suicide for having been an apologist for those who did this to them. No one pays for them. No one is hunted down to account for them. It is exactly what Solzhenitsyn foresaw in The Gulag Archipelago: "No, no one would have to answer. No one would be looked into." Until that happens, there is no "after socialism."

Hele foredraget kan sees på video her:

https://www.youtube.com/embed/PCrYoYpWuDo?feature=oembed

.

.
.
.
.
.
.

http://resett.no/2017/10/28/dagsavisens-forvrengning-av-historien/

Skagestads bok: http://www.frekkforlag.no/publikasjon/article/1433666

https://www.nytimes.com/2017/07/24/opinion/make-it-so-star-trek-and-its-...

https://www.nytimes.com/2017/05/13/opinion/sunday/thanks-to-mom-the-marx...

https://www.nytimes.com/2017/04/29/opinion/sunday/when-communism-inspire...